Gå til hovedinnhold

Fire fine sykkelturer på Gran Canaria

Aktiv ferie blir stadig mer populært. Vi vil ha mer bevegelse og mer opplevelse enn bare solseng og strand. Tidligere har vi vært på Mallorca på vårparten og syklet, men i år hadde vi lyst til å bryte opp vinteren med en sydentur og da falt valget på værsikre Gran Canaria.

Jeg skal innrømme at jeg var litt skeptisk. Jeg husket Gran Canaria som en mastete ferieplass med lite sjarm. Jeg kom hjem med en helt annen følelse, mer om det senere.

Vi valgte hotell på Costa Meloneras og kjøpe (en aldri så sjelden) pakketur. Hotellet og området var supert! Vi ble litt for sene for å bestille sykler fra nærmeste utleier, og måtte 3 km innover for å leie av Cyclo Canarias. FreeMotion er den største utleieren med butikk på Meloneras, men Cyclo Canarias kan også anbefales. Billig er det jo ikke å leie, men gode sykler får du. Vi syklet på Scott Addict Carbon, og leide for hele uka. Vi synes det gir en frihet å kunne sykle når vi ønsker.

Vi hentet syklene på ankomstdagen og var derfor klar for sykkeltur allerede dagen etter. Klok av skade valgte vi en kort tur første dag. Vi kommer tross alt ned fra vinterNorge med relativt lite sykling i beina (og andre kroppsdeler).

Dag 1 503/504
Med utgangspunkt i Meloneras ble det derfor en liten runde opp i fjellene og runden på GC 503 og 504 mot Palmitos Park. Det skal sies av vi valgte den bratte veien opp (503) og den lette veien ned (504). I tillegg la vi på en tur langs kysten (GC500) for å se oss litt om. En fin tur på nesten 5 mil og 850 høydemeter. Turen opp byr på fine veier og veldig lite trafikk og ble en super start på sykkelferien. Det er ganske bratt deler av turen, men det er det som kjennetegner sykling på Gran Canaria.


Dag 2 Santa Lucia
Neste dag la vi opp til en langtur med mye klatring. Vi syklet GC 60 opp mot San Bartholeme de Tirajana og videre mot Santa Lucia (GC550). Deretter GC 65 ned mot kysten før vi kom inn på GC 500 tilbake mot Meloneras. Dette er en tur på nesten 8 mil med 1700 høydemeter. Den går i nydelig natur. Virkelig! Kvaliteten på asfalten er veldig god og nedkjøringen forbi Santa Lucia var utrolig vakker.





Det var svært mange syklister opp mot San Bartholeme, men videre derfra var det egentlig veldig få. De fleste snudde og kjørte ned igjen samme vei. Hvis du spiser nok og har med nok drikke, anbefaler jeg hele runden! Litt kjedelig transport tilbake langs GC 500, men da er man nesten hjemme. Vi fikk hyggelig selskap av en annen nordmann og kjørte raskt de siste to milene. I hvert fall etter at vi fant GC 500, som vi måtte lete litt etter.

Dag 3 Soria
Alle syklister som besøker Gran Canaria sykler til Soria. Eller man kan i hvert fall få inntrykk av det. Meloneras ligger ca 10 km fra veien mot Soria, så det ble et naturlig valg for oss å velge denne ruten. Vi syklet GC 500 langs kysten for så å sykle GC 505 innover Arguineguin-dalen før selve klatringen opp mot Soria. I utgangspunktet er turen overkommelig og lettere enn turen opp mot Santa Lucia. Men jeg var langt fra restituert og vi hadde sterk vind på denne dagen. I tillegg var det 29 grader, så vi var nødt til å ta det rolig. Det er litt dårlig asfalt på transporten inn mot klatringa. Men i selve bakken er det fint. Det er tidvis 15% helning, så man skal jobbe på! Men klatringen er ikke så lang som vi hadde på forrige tur.






På toppen kan man kjøpe verdensberømt papayajuice før man sykler ned igjen. Det skal sies at makkeren syklet Soria dagen etter også, mens jeg tok en hviledag på solsenga.

Dag 4 langs kysten til Mogan
Da vi endelig fikk en dag med lite vind valgte vi å ta turen langs kysten til Mogan. Vi fulgte da bare GC 500. Dette er en kupert og veldig hyggelig tur hvor man kjører forbi alle turiststedene langs kysten. Selv om den går langs havet har en tur/retur Meloneras/Mogan 1250 høydemeter. Turen fra Meloneras er 60 km. Det er en del trafikk, både av biler, busser og andre syklister. Jeg anbefaler tidlig start. Vi stoppet i Mogan for kaffe før vi syklet tilbake, og landet på at Mogan godt kan være et aktuelt bosted for neste tur til Gran Canaria. Slik får man syklet nye ruter uten for lange transportetapper.





For turen ga virkelig mersmak! Når man kommer bort fra turistjungelen og opp i fjellene er Gran Canaria veldig vakkert!


Jeg, som strengt tatt ikke er noen syklist, er fornøyd med 250 km og 5000 hm sykling på en ukes ferie. Kroppen var ganske stinn av trening da jeg kom hjem ;-) 

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Triquart - opptur og mersmak

Jeg vil starte med å si at dette er (nok en gang) et innlegg for spesielt interesserte. Ikke er jeg toppidrettsutøver, ei heller ung og lovende. Tvert i mot er jeg halvgammel. Likevel finner jeg ingen som helst grunn til å slutte å delta på arrangementer med startnrummer på brystet. Antakelig kommer jeg også til å blogge om det ei stund framover. Du er herved advart!
Det var jo egentlig slik at min egentlige triatlondebut skulle være på BryneTri i juni. Det ble behørig annonsert i et tidligere blogginnlegg. Men sånn gikk det ikke. Det ble en nyrebekkenbetennelse i stedet (mulig overinformasjon?). Denne betennelsen skulle vise seg å være av det ekstra leie slaget, og det tok mange uker å komme seg. Da jeg hadde kommet meg og var i gang igjen med treningen, kom det i retur. Som sagt, leie saker.
Nå er det ikke slik at jeg skal utbrodere om helse og sykdom, men denne betennelsen har gjort at såkalt open water svømming har utgått i sommer. Mer om det senere.
Jeg var ordentlig lei meg for å g…

Nedtelling!

I skrivende stund er det ca 8 uker til jeg skal delta i triatlon igjen. Denne vinteren har jeg vært flink til å fordele treningsøktene på forskjellige aktiviteter: Løping, spinning, baseløft, ski, kjerne, spenst, en sykkelferie til Granca og svømming. Formen er ganske bra. Jeg holder god oversikt over hvilepulsen for å hindre en ny overtreningssmell. Jeg har vært unngått sykdom og føler jeg er i rute. Det er bare én liten ting: Det løsner liksom ikke i svømmingen…

Joda, det går litt framover. Men det går så ulidelig sakte. Noen har fortalt meg at med en svømmeøkt i uka, tar det fem år å bli en god svømmer. 5 år! Ettersom jeg ikke klokker inn en økt i uka en gang, vil det sikkert si 7 år for meg, da…
Nå er det ikke sånn at jeg må bli en supersvømmer. Men det hadde vært gøy å føle litt større mestring enn jeg innimellom gjør i bassenget nå.
Én av grunnene til at jeg stresser litt med svømmingen, er fjorårets sjokkopplevelse på minitri i Eidfjord. Høye bølger og sterk strøm gjorde det til …

Trondheim Maraton – ny løypetrasé testet

Jeg må si at Trondheim Maraton lenge har vært et av mine yndlingsarrangementer, både som deltaker og som tilskuer. Det er lite stress og særdeles god stemning her sammenliknet med for eksempel Oslo. Ikke det at alt er feil med Oslo, men logistikken der er litt mer krevende. Og så er hyppigheten av kjentfolk høyere i Trondheim, noe som gjør det ekstra artig å løpe her.
Det ble litt furore da arrangøren i Trondheim hadde vært litt snill med målestokken under NM. Og det er en klønete greie, å ikke kontrollmåle slik at man kan få godkjent tida si i et mesterskap. Derfor var det ingen overraskelse at de i år annonserte ny løypetrasé.
Jeg skal ikke løpe selv i år, men hadde veldig lyst til å teste den nye løypa. Jeg synes det var et smart trekk av arrangøren å invitere til gjennomløping. Det var det tydeligvis mange andre som synes også, for oppmøtet var bra – 90-100 personer hadde lyst på en testtur.
Tidligere har starten vært Kongens gate mot Gamle Bybro. De siste åra har ikke dette området…