Gå til hovedinnhold

Nedtelling!

I skrivende stund er det ca 8 uker til jeg skal delta i triatlon igjen. Denne vinteren har jeg vært flink til å fordele treningsøktene på forskjellige aktiviteter: Løping, spinning, baseløft, ski, kjerne, spenst, en sykkelferie til Granca og svømming. Formen er ganske bra. Jeg holder god oversikt over hvilepulsen for å hindre en ny overtreningssmell. Jeg har vært unngått sykdom og føler jeg er i rute. Det er bare én liten ting: Det løsner liksom ikke i svømmingen…


Joda, det går litt framover. Men det går så ulidelig sakte. Noen har fortalt meg at med en svømmeøkt i uka, tar det fem år å bli en god svømmer. 5 år! Ettersom jeg ikke klokker inn en økt i uka en gang, vil det sikkert si 7 år for meg, da…

Nå er det ikke sånn at jeg må bli en supersvømmer. Men det hadde vært gøy å føle litt større mestring enn jeg innimellom gjør i bassenget nå.

Én av grunnene til at jeg stresser litt med svømmingen, er fjorårets sjokkopplevelse på minitri i Eidfjord. Høye bølger og sterk strøm gjorde det til en nær-døden-opplevelse (se arkiv, aug 16). Derfor vil jeg gjerne gjennomføre årets triatlon med en litt bedre følelse. Ergo må svømmedelen gå bedre. Dette har vært rettesnora i vinter.

Men jeg føler ofte at jeg stanger hodet i veggen (bunnen). Svømming er så komplekst. Bevegelsesmønsteret har, det som føles ut som, tusen check points. Når jeg føler jeg mestrer armtak er beina helt på bærtur. Når jeg mestrer beintak er armene helt ute. For ikke å snakke om pustinga! Jeg skal visst ikke klare å puste til venstre uten å konsumere halve bassenget. Hjelp.

Det finnes lyspunkter, asså. Jeg ser på Garmin at tida pr 100 m går ørlitt ned. Litt! Og jeg kan svømme 1000 m eller mer uten å dø.

Når man deltar i triatlon starter man i felt. Jeg kjenner ikke så stor frykt for vannet, selv om det er mørkt. Men jeg kjenner en frykt for alle de armene og beina som skal være i vannet samtidig som mine. Jeg er redd det vil gjøre meg passiv og litt matt.


Må jeg være med, da? Jeg må jo ikke det! Men jeg må! Fordi jeg liker å terpe, øve, slite. Jeg liker å kjenne på startnummerfrykten og angsten. Men mest av alt liker jeg å kjenne på følelsen etterpå. Når jeg har gjort noe jeg sa jeg aldri skulle gjøre, men gjorde likevel!


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Triquart - opptur og mersmak

Jeg vil starte med å si at dette er (nok en gang) et innlegg for spesielt interesserte. Ikke er jeg toppidrettsutøver, ei heller ung og lovende. Tvert i mot er jeg halvgammel. Likevel finner jeg ingen som helst grunn til å slutte å delta på arrangementer med startnrummer på brystet. Antakelig kommer jeg også til å blogge om det ei stund framover. Du er herved advart!
Det var jo egentlig slik at min egentlige triatlondebut skulle være på BryneTri i juni. Det ble behørig annonsert i et tidligere blogginnlegg. Men sånn gikk det ikke. Det ble en nyrebekkenbetennelse i stedet (mulig overinformasjon?). Denne betennelsen skulle vise seg å være av det ekstra leie slaget, og det tok mange uker å komme seg. Da jeg hadde kommet meg og var i gang igjen med treningen, kom det i retur. Som sagt, leie saker.
Nå er det ikke slik at jeg skal utbrodere om helse og sykdom, men denne betennelsen har gjort at såkalt open water svømming har utgått i sommer. Mer om det senere.
Jeg var ordentlig lei meg for å g…

Trondheim Maraton – ny løypetrasé testet

Jeg må si at Trondheim Maraton lenge har vært et av mine yndlingsarrangementer, både som deltaker og som tilskuer. Det er lite stress og særdeles god stemning her sammenliknet med for eksempel Oslo. Ikke det at alt er feil med Oslo, men logistikken der er litt mer krevende. Og så er hyppigheten av kjentfolk høyere i Trondheim, noe som gjør det ekstra artig å løpe her.
Det ble litt furore da arrangøren i Trondheim hadde vært litt snill med målestokken under NM. Og det er en klønete greie, å ikke kontrollmåle slik at man kan få godkjent tida si i et mesterskap. Derfor var det ingen overraskelse at de i år annonserte ny løypetrasé.
Jeg skal ikke løpe selv i år, men hadde veldig lyst til å teste den nye løypa. Jeg synes det var et smart trekk av arrangøren å invitere til gjennomløping. Det var det tydeligvis mange andre som synes også, for oppmøtet var bra – 90-100 personer hadde lyst på en testtur.
Tidligere har starten vært Kongens gate mot Gamle Bybro. De siste åra har ikke dette området…