Singapore Marathon - some like it hot

Årets sjette og siste løpsdeltakelse ble av det eksotiske slaget: Singapore Marathon! Dette ble definitivt en annerledes og kul løpsopplevelse. Mer om det senere!

Først og fremst må jeg bare si: Singapore er en utrolig kul plass! Her kan du kombinere sydenferie og byferie pluss litt til. Landet er en utrolig miks av østen og vesten, glorete nytt og vakkert gammelt, galskap og fornuft i skjønn forening. Singapore har ganske likt klima året rundt, pluss/minus 30 grader og nesten 100% luftfuktighet til enhver tid. Å løpe maraton her byr derfor på en rekke utfordringer, i tillegg til de vanlige maratonutfordringene.

Akklimatisering
For å ikke ramle rett inn på målstreken, hadde vi lagt inn en liten uke i landet før selve maratondagen. Vi har familie i Singapore og det var hyggelig å tilbringe tid med dem. Viktig var det også å bli akklimatisert og komme inn i Singaporetid, de ligger 7 timer foran oss.

Når det gjelder været, så er desember regntid. Singapore har 280 regndager i året, men det regner ekstra mye rundt jul. Når det regner her, regner det ikke bare litt, hele himmelen åpner seg og det bøtter ned. Med luftfuktighet på nær 100% føles varmen mer kveldende enn det vil gjøre på en middelhavsk feriedestinasjon.  Luften tar ikke i mot mer fuktighet og når du svetter fordamper den ikke, men renner bare. Kjempefint sted å løpe maraton, ikke sant?

Oppladning i jungelen
Etter å ha ligget mye på solsenga de første dagene, var det på fredag tid for litt bevegelse. Midt i Singapore ligger det et naturreservat som byr på stier og hengebruer i jungelen. Sånn i retrospekt vil jeg si at å tilbakelegge 14 km i jungelen to dager før maraton kanskje ikke var det smarteste jeg har gjort, men det var en fantastisk (og varm) opplevelse jeg ikke ville vært foruten! Det ble i hvert fall tydelig at jeg takler den fuktige varmen bedre enn min bedre halvdel, som var desperat tørst etter en 9-10 km.

Maratondagen
På grunn av varmen startet maraton allerede kl 5 om morgenen. Det vil si kl 22 norsk tid. Å ha kommet godt inn i Singaporetid var derfor essensielt. Starten går på Orchard Road som er alle handlegaters mor, med kjøpesentertetthet ulik noe annet sted jeg har vært. At starten går så tidlig er ikke tilfeldig. Det er rett og slett for å gjøre unna mest mulig av løpet før sola står opp. Temperaturen dipper likevel ikke mye om natten, og det var 28 grader kl 4.30.

En så tidlig start gjør at du må opp midt på natten. Jeg liker å spise minimum to timer før starten, ergo måtte jeg opp før kl 3. Medbragt knekkebrød og kornblanding med lokal soyayoghurt ble inntatt, men jeg spiste mindre enn jeg vanligvis gjør før et løp.

På starten var det høy partyfaktor med selvlysende robotmenn og høy musikk. Jeg må si jeg var ekstra spent da jeg sto blant alle deltakerne og kjente at svetten rant allerede før jeg hadde løpt en meter. Planen for løpet var å kjøre en Jack Waitz variant: Legge inn gåpauser  underveis for å kontrollere kroppen i varmen.

Jeg hadde drikkesekk på ryggen. I motsetning til en vanlig langtur med sekk hvor jeg har vann i drikkeblæra og sportsdrikke i den ekstra flaska på brystet, var omvendt denne dagen. Jeg hadde løst opp sportsdrikketabletter fra GU. De inneholder ikke sorbitol. Sorbitol er svakt lakserende og har gitt mange løpere problemer. Disse tablettene anbefaler jeg på det varmeste(!). I tillegg hadde jeg med meg gel fra GU, åtte i tallet, som ble posjonert ut gjennom løpet.

Startskuddet gikk og allerede før første kilometer var løpt, var jeg gjennomvåt av svette. Her var det virkelig viktig å få i seg nok drikke! Planen var å løpe rolig og gå litt når jeg følte for det. Jeg synes de første 20 km gikk ganske greit. Raskt gikk det ikke, men jevnt og kontrollert. Allerede på 9-10 km var det mange som ga seg. De hoppet rett og slett av. Dette har jeg aldri sett før på maraton, men jeg tror heten må ta skylda.

Sola står opp kl 7 i Singapore. Løypa er lagt opp slik at man løper mot øst først. Det vil si at vi fikk med oss en magisk soloppgang på vei mot runding. Det var meldt overskyet og litt regn fra klokken åtte, men det skulle vise seg å bli stikk motsatt! Blå himmel og strålende sol og veldig, veldig varmt. Faktisk den varmeste dagen under hele oppholdet vårt…

Det var drikkestasjoner hver tredje kilometer. Ettersom jeg hadde drikke selv unngikk jeg de første, og godt var det for der var det fullstendig kaos. Singapore Marathon har litt å gå på arrangementmessig. Blant annet var det hverken svamper til utdeling eller mulighet til å bli spylt med brannslanger. Derfor måtte jeg etter hvert innom drikkestasjonene for å hente vann jeg kunne tømme på hodet og nakken for nedkjøling.

Mellom 21 og 30 km ble det en god del gåing. Det var nå blitt 34 grader og det var veldig lite skygge. Jeg vekslet mellom å gå og løpe en god stund. Det var mange som gikk, noen besvimte og andre stoppet og tøyde. Det var plassert ut såkalte medisinske stasjoner rundt hele løypa, men så vidt jeg kunne se var det mest utdeling av tigerbalsam (that’s Asia for you!).

Jeg fortsatte gå/løpetaktikken gjennom resten av løpet. De fleste gikk bare. Derfor var det godt å ha litt mer krefter på lager og løpe forbi mange. Vi løp gjennom og forbi mange av Singapores flotte landemerker og slik sett synes jeg det var en fantastisk opplevelse.

Da jeg rundet siste sving hørte jeg navnet mitt, mitt enmanns supportteam heiet meg i mål. Jeg må innrømme at jeg felte noen tårer da jeg var over målstreken, jeg var så utrolig fornøyd med å fullføre denne kraftanstrengelsen som er helt ulik noe annet jeg har vært med på. I mål sto også vår utvidede Singaporefamilie, så da kom det noen tårer til.

Oppsummeringsmessig vil jeg si at løpsopplegget funket bra og at jeg er utrolig fornøyd med å ha fullført denne maratonen i varmen om det gikk aldri så sakte. Veldig mange fullført ikke i det hele tatt. Jeg er ikke avskrekket og tenker det er mulig å gjøre dette igjen!