Sommer, sol og sykkel i januar

For andre år på rad bestemte vi oss for å bryte opp vinteren med en uke på Gran Canaria. Det er utrolig deilig å se sola midt på svarteste vinteren. Grunnen til at vi velger Gran Canaria er værsikkerhet og sykkelmuligheter.

Som i fjor falt valget av bosted på Meloneras. Dette er et fint utgangspunkt for sykling og et supert sted å feriere, like ved den store Masapalomas-stranden. Vi bodde på Lopesan Baobab, et ganske nytt, flott og giga-stort hotell med flotte rom og helt insane arkitetktur. Alt med Afrika-tema.

For første gang valgte jeg å reise med egen sykkel. Når man skal ha med egen sykkel, må det kjøpes spesialbillett på fly og sykkelen går som spesialbagasje. Det gikk smertefritt og anbefales for den som har et nært og kjært forhold til sykkelen sin, slik jeg har. Men det er ikke så mye rimeligere enn å leie. I tillegg må du huske å ha girutveksling passende for fjellene på Gran Canaria, hvis ikke kan det bli noen tunge klatreetapper.

Når vi reiser på ferie er det ikke kun for å sykle. Ferie er ferie! Det handler ikke om å sykle lengst og mest, men å ha fine turer og kvalitetstid. Vi er ikke laget for bare solslikking og prøver for det meste å dele dagen i to; sykling på formiddagen, avslapping på ettermiddagen.

Soria
De fleste som sykler på Gran Canaria skal før eller siden opp på Soria. Turen opp byr på 9 km med serpentinsvinger. I fjor da vi syklet her hadde jeg ikke trent sykling på månedsvis før vi kom ned. Denne vinteren har jeg hatt en god del rulleøkter, og følte meg mye bedre forberedt. Dermed ble Soria den første sykkelturen vi gjennomførte. Det er jo ikke sånn at det er en lett tur, men denne gangen synes jeg bakken virker ganske kort i forhold til fjorårets.

På toppen er det et must med toast og papayajuice! Før man triller ned og jobber de siste to milene tilbake til hotellet. Jeg er ikke spesielt sterk i nedoverbakker på landeveissykkel (les kjempepysete), mer om det senere!

Denne rumpekremen redder sykkelferien!

Ayagaures
Dagen etter valgte vi en kort tur. Dette er en tur på bare 3 mil som ligger rett ved Meleoneras. Den går opp i fjellet på GC504 og opp til en liten landsby som heter Ayagaures. Selv om turen er kort, byr den på nesten 800 høydemeter. Selve klatringen er tøffere enn opp til Soria, med gjennomsnitt på 8,2 % stigning og 12 % på det bratteste. Men runden er superfin og lett tilgjengelig, og anbefales på det varmeste! Den kan kombineres med sykling på GC500 hvis man ønsker en lengre tur.

Dagen etter var det mye vind og en del skyer. Jeg trengte en hviledag med sol og bok, så mannen dro ut alene opp mot San Bartoleme de Tirajana. Jeg er glad jeg ikke ble med! Det var yr og vind og ganske kaldt i fjellet. På Meloneras var det sol og varmt!

Langtur Puerto de Mogan- Mogandalen-Soria
Langtur og langtur.. Alt er relativt, men når du er mosjonist regner jeg dette som en ganske lang tur.

Vi hadde bestemt oss for at vi i år, som i fjor, skulle ha én ganske lang tur. Vi bestemte oss for å starte langs kysten til Puerto de Mogan. Denne ruta er superfin! Det er mye å se og mange syklister. Mellom Taurito og Puerto de Mogan støtte vi på en hindring. I fysisk forstand! Høye gjerder og stengt vei. Det viste seg at veien var rast ut! Som syklist kan du ikke bruke motorveien, så vi og alle andre syklister (bl.a det sveitsiske sykkellandslaget) måtte klatre over og rundt for å komme oss på veien til Puerto de Mogan. Fra Meloneras er det ca 3 mil til Puerto de Mogan. I stedet for å sykle ned til byen tok vi oppover GC200 til Mogan. Her møtte vi ordentlig motvind! Etter kaffestopp i Mogan satte vi kursen mot fjellene og GC601. Denne bakken er 11,5 km med serpentinsvinger. Stigningen er 6,5 i gjennomsnitt og 13% på det bratteste. Her gjelder det å gå ut pent! Men det er en herlig bakke, med lite trafikk og litt mer vegetasjon rundt. En ny favorittbakke på Gran Canaria. Jeg hadde friske, gode bein og mye og gå på, mens mannen med tre sykkelturer i beina nok følte seg litt tyngre. Vi syklet opp sammen med en superhyggelig italiener. Og på toppen møtte vi en trønder og en nordlending som var kommet over fra Soriasiden. Det er i det hele tatt mye norske syklister på Gran Canaria. Mange menn i 40-60 års alderen. Ganske få damer, dessverre.

Etter den søte kløe kommer den sure svie. Veien fra toppen og over til Soria er nærmest for grus å regne og det er bratt…. Nedover! Jeg har sjelden vært så sint og redd på en sykkeltur som akkurat de 4 km eller så ned der! Etter det føltes det som en lek (nesten) å sykle ned fra Soria.

Til sammen ble det 82 km og 2244 høydemeter på denne turen, som foruten gruspartiet var helt fantastisk!

Vi bevilget oss en hvile/stranddag dagen etter på den fantastiske Masapalomas-stranden.

Korttur i vind
Siste tur tenkte vi skulle være litt flatere og vi ville sykle GC500 østover til GC65 for så å ta GC551 og GC100 og tilbake igjen, til sammen rudt 7-8 mil. Sånn ble det ikke! Det var sterk vind, mye trafikk og i det hele tatt lite trivelig. Så etter ca 2 mil snudde vi og syklet tilbake til hotellet og lovet oss selv at vi aldri skulle sykle GC500 østover igjen.

Vi skulle gjerne hatt enda to-tre dager å syklet på, men det er greit å ha noen turer til gode til neste reise! Vi reiste med Tui og var veldig fornøyd! Neste runde må vi bytte utgangspunkt, slik at vi kommer nærmere sykkelrutene mot La Aldea deSan Nocolas og Tejada.