Berlin Halvmaraton - en seier for vinnerskallen

Jeg var egentlig ferdig med å løpe lange løp. Etter mye motgang løpemessig har jeg de siste årene løpt kort eller kastet meg over andre kondisjonsidretter som sykling og triatlon. Men i vinter har løpeformen vært bra og det fristet med en reprise med startnummer. Så da ei venninne lurte på om jeg ville være med til Berlin i april sa jeg ja relativt raskt.

Oppkjøring
Etter jul følte jeg formen var god, rett og slett dritgod hvis det er lov å si? Jeg kjørte testløp på mølle og løp en 10 km på 46 hvor siste 5 km gikk på 20.21! Det er ikke så verst for en løpeoldis!

I februar/mars var jeg så heldig å få influensa (eller noe som likner veldig) med hoste og feber. Det ble tre uker uten ordentlig trening. Jeg begynte å bli litt stressa. Første økt etter sykdom gikk veldig greit, men det tok lang tid å restituere. Jeg bestemte meg for å være fornuftig, ikke få panikk, men heller justere målsetting.

Persen min på halvmara er 1.44. Den er satt for 6 år siden. Målet fra januar om å løpe ned mot denne tiden ble skrotet og jeg justerte meg opp til målsetting under 1.50. Det synes jeg var både realistisk og samtidig hardt nok til å kunne greie det på en god dag. Dette til tross for mangel på langturer. Mer om det senere!

Løpsnerver!
Jeg har sjelden vært så nervøs før et løp! Nesten litt krise, faktisk. Løpsnerver gjør meg mutt og innesluttet. Jeg blir lite pratsalig. Og jeg vil ikke snakke om løpet, målsettinger og planer. Ikke så bra når man reiser på jentetur. Jeg blir desto blidere og prater som en foss etterpå.

Løpsnerver er viktige. Man skal være skjerpet og klar. Men denne gangen var det nesten lammende. Og forferdelig vondt. Jeg konkluderer med at jo bedre form jeg er, jo mer kjenner jeg på nervene.

Etter litt stress med når vi burde møte opp, hva vi skulle ha på oss und zu weiter fikk vi rotet oss til starten. Min løpevenninne var pratsom og gledet seg. Jeg var ødelagt og kvalm. Vi startet i hver vår pulje, sa lykke til og stilte oss opp. På dette punktet vil man bare komme i gang! Ikke noe å vente med. Jetzt schnellfahren!

Da startskuddet gikk og min pulje omsider fikk kommet seg i vei skjedde to av to ting som kunne gå feil: Jeg tok en gel og fikk hold. Jeg startet for hardt og fikk mer hold! Planen om å starte rolig og så øke gikk dermed i vasken etter null komma svisj! Jeg hadde hold i 5 km….. Å ja, nevnte jeg at det var 22 VARMEgrader og jeg løp i lang tights?

Smiler bare fordi Marit tar bilde! Nervøs før start!

Etter 3 km løper vi forbi Brandenburger Tour! Flott. Alt etterpå er ei tåke. Noen sier vi passerte Checkpoint Charlie. Sikker sant og sikkert fint – har ikke sett det! Ser også at vi har vært gjennom Tiergaten, husker ingenting. Men husker veldig å ha kikket etter tårnet på Alexanderplatz i en evighet.

Faktasetninger om halvmaraton i Berlin:

-       Plan om å starte rolig gikk ad undas

-       Jeg valgte feil påkledning

-       Jeg var i sone 4 i ca 1.41

-       Tyskere røyker langs løypa. Det kan de slutte med!

-       Løypa er flat! Hallelujah!

-       Folk er flinke til å heie (når de ikke røyker)

-       Jeg sprakk etter 16 km pga mangel på langturer.

-       Jeg har en skikkelig vinnerskalle

-       Jeg nådde målsetting!!

De siste to kilometerne var det tøffeste jeg har vært med på i løpesko. Men jeg visste at målet var innen rekkevidde og jeg mobiliserte og presset og kom inn på 1.49! Mission complete!

Jeg hang på knærne i mange minutter og en lege var bekymret, men etter vann, banan og alkoholfri øl (selvsagt) kunne jeg både prate og smile!

Jeg er så stolt over meg selv og at jeg aldri ga meg. Jeg er også fornøyd med at jeg som nr 81 av 1255 i klassen var med god margin innafor den evige målsettinga om å være topp 10%. Faktisk var jeg inne topp 6%! (Den evige målsetting gjelder ingen andre idretter enn løping).

Ting Berlin Halbmarathon bør endre:

-       Send ut alle mailer til alle deltakere! Jfr ikke mottatt oppmøtemail

-       Ordne seg med bedre tracking av løpere. Jfr frustrasjon fra fanklubben (mann, søster)

-       Ha søkbare, gode resultatlister.

Jepp! Halvmaraton er gøy, vondt og (når man er i god form) frister til gjentakelse!

Takk til reisefølge Marit! Og til Torunn som inviterte oss med på middag sammen med likesinnede (les løping og vin).

Carina