Drømmelaget

Sosiale media er ofte utskjelt for feil fokus og flokkmentalitet, men av og til har de en fantastisk positiv motivasjonskraft! Lørdag 8. mai møttes 16 løpere som uten instagram aldri ville ha befunnet seg på samme stafettlag i Holmekollstafetten 2018.

Da Thea og Anna søkte løpere til Team Mizuno Norge Drømmelaget, var jeg ikke sein med å melde meg. Ganske ulikt meg, egentlig, men makan til motivasjonsbomber skal du lete lenge etter. De sprer en helt herlig, uhøytidelig løpeglede som er positiv og smittende.

Jeg var kjempeglad for å bli trukket ut til å være med. Av flere grunner: Som løper blir det mange og lange økter alene. Og når du stiller med startnummer på brystet løper du ene og alene for deg selv. Derfor gledet jeg meg til å kjenne på lagfølelsen en stafett gir. I tillegg synes jeg det er spennende å bli kjent med nye mennesker. Og særlig løpeidioter som meg.

Chatten på IG gikk nesten varm før vi skulle treffes! Folk gruet seg og gledet seg. Gruet seg til løping, gledet seg til å treffes. For å bli bedre kjent ble det bestemt en lunsj i forkant av arrangementet. En kjempestor blind-date, som Thea kalte det! Så utrolig hyggelig å møte disse menneskene du bare kjenner gjennom daglige bilder!

Som ett av fire lag fra Mizuno Norge fikk vi utdelt gule, selvlysende trøyer og gjorde de siste avtalene om veksling og overlevering av pinnen. Min bedre halvdel hadde, sporty nok, hoppet inn og overtatt en etappe for Arild som hadde blitt skadet. Og ikke en hvilken som helst etappe… Kongeetappen til Besserud… (Han løp sist i fjor sommer).

Alle Mizunolagene møttes til fotografering før løpet. Inkludert Lars sitt kjendislag som løp for å sette fokus på psykisk helse. Go Lars! Sjekk ut #psyktfokus!

Som regel når jeg får startnummer på brystet er jeg nervøs og lite pratsom. Derfor var det helt herlig å kjenne at denne dagen bare var glede og moro. Ingen nerver, jeg var bare så klar for å løpe. Min etappe, nr 11, er en fin tur på 1600 m gjennom Frognerparken. Den avsluttes med en seig bakke, så det gjelder å ha litt igjen i beina til den.

Thea og Anna hadde laget et flott skjema med forventede tider for passering. Under lunsjen ble det diskutert sjanser for medalje. Det er nemlig en cut som bestemmer om laget får medalje eller ikke. Vi slo det nesten fra oss, og mente det ble for tøft. Men da Thea og jeg vekslet mye tidligere enn oppsatt, tenkte jeg at dette kunne gå! Jeg ga nesten alt, sparte akkurat nok til den siste bakken og var klar for å veksle. Jeg så ikke Hilde, og startet derfor å rope (hyle) langt ned i vekslingsfeltet. Det er jo litt kaos når 46 000 løpere skal gjennom Oslos gater. Hilde… HILDE….. HILDE!! Endelig så jeg den gule trøya, fikk levert pinnen og et klaps på rumpa og sendt henne i vei!

Ikke lenge etter løp Anna i mål på siste etappe innenfor cutten og medaljen var vår! For en følelse! Chatten gikk fra varm til heit, og vi var superfornøyde med oss selv! Jeg var ikke minst fornøyd med han som fikk den harde etappen og ikke er løper!

Det er fint og praktisk med nye bekjentskaper med like interesser! Jeg fikk med meg superhyggelige Anette fra Rognan på Sognsvann dagen etter for å løpe for de som ikke kan. Wings for Life World Run går over hele verden på samme dag. Inntektene for løpet går uavkortet til benmargsskadde og er slik sett en dobbelt hyggelig ting å gjøre. Petter Northug, Frank Løke og Heidi Weng var også med, sammen hundrevis av barn og voksne. Dagen bød på 23 grader og sol. Nå skal det sies at champagnen fra kvelden før  kjentes godt i panna og vi bestemte oss for å løpe rolig og skravle til Petter tok igjen oss med en runde.

Wings for Life går ut på at du aktiverer en app som er en tenkt bil som skal ta deg igjen. Det vil si at jo fortere du løper jo lenger kommer du før du blir tatt igjen. Vi fokuserte mer å bli tatt igjen av Petter, og på runde tre (a 3,3 km) begynte vi å snu oss og lure på hvor han ble av. Da Frank Løke passerte, begynte vi å forstå at Petter hadde dratt sin vei. Vi sa oss derfor fornøyd med 10 km og satte oss i sola i stedet. Takk for turen til Anette!

En helg med Drømmelaget og Wings for Life ga akkurat den riktige vitamininnsprøytningen før eksamen på Idrettshøgskolen. Hvordan det gikk, kan du lese i det forrige innlegget!