Bolt m.m

Det er en fantastisk følelse, ikke sant? Når du trener og kjenner at ting fungerer. At kroppen har masse energi og føles fri. Når sansing ikke overlates til hodet, men til kroppen. Bena flyter av sted. Det kjennes lett!

Ettersom jeg er satt på et strikt treningsprogram for tiden med seks løpeøkter i uka, er det ikke gitt at denne følelsen skal komme. Men på onsdag, da jeg aller minst ventet det, var den der. Den følelsen av å være ustoppelig! Herlig, herlig. Jeg følte meg som Usain Bolt.


Alt er relativt, da. Rask blir jeg aldri, men følelsen er like ubetalelig. En slik følelse er verdt fem mindre bra løpeturer. Nå er det bare å glede seg til neste!

Kommentarer

Populære innlegg