Janteloven til side!

Jeg kan ikke få understreket det godt nok: Du trenger ikke være verdensmester for å være med i et løp. Du trenger ikke engang å være norgesmester, eller bymester, eller gatas mester for den saks skyld. Du må bare være mester over deg selv!

Du har vel ikke glemt at det heter mosjonsløp? Altså et løp for oss mosjonister. Ikke la deg skremme av alle som ser superproffe ut. Du har egentlig bare en oppgave å fokusere på: gjøre DITT beste. Ikke kameratens beste, eller naboens beste, men DITT beste.

Mange ganger har jeg hørt setningen: Nei, det er jeg ikke god nok til, når jeg spør om vedkommende ikke kunne tenkt seg å stille til start på et løp. Veldig mange er redd for å føle seg som en taper. Eller få tida si svart på hvitt. Sannheten er at de fleste som stiller opp i løp opplever en mestringsfølelse av de sjeldne. Man må legge janteloven til side (både den interne og den eksterne) og fokusere på seg selv!

Da jeg løp min første halvmaraton, hadde jeg som mål å løpe under to timer. Jeg løp på 1.44. Jeg var overlykkelig og følte meg helt konge (dronning?). Jeg la (selvfølgelig) det glade budskap ut på facebook, og fikk massevis av gratulasjoner, med unntak av en kommentar fra en gammel skolekamerat: Du, 1.44 på halvmaraton er egentlig ikke så bra, skrev han. Av alle kommentarene, er det denne jeg husker best. Hva ønsket han å oppnå? Det tok egentlig ikke så lang tid før jeg klarte å tenke: Drit i han! Hva vet vel han? Fordi han hadde løpt halv på samme tid noen år tidligere, betyr ikke det nødvendigvis at vi burde sammenliknes?

I fjor stilte jeg opp i et halvmaratonløp da jeg var i min aller dårligste form. Jeg løp på 2.05 og hadde en fantastisk opplevelse! Jeg tok meg tid til å ta inn alle inntrykk og lot meg sjarmere av måten amerikanerne tar av på slike arrangementer. Det var noe av det morsomste jeg noen gang har gjort, vel vitende om at også denne tiden ble stående svart på hvitt og i full offentlighet.

I vinter satt jeg å kikket på langløp på ski på Tv2. Kameraene fulgte eliten. De tråklet seg gjennom mosjonister, da kommentatoren utbryter: Nei, nå må disse mosjonistene se til å flytte seg! Jeg trodde ikke mine egne ører. Akkurat som om ordet mosjonist er et skjellsord? Det hadde blitt dårlig med både Birken og Oslo Maraton uten mosjonister. Det er tross alt for massen disse arrangementene er til. Gjennomsnittstidene for maraton for menn er rundt 4.30 og 4.50 for damer. Det kan man ta med seg når man vurderer å melde seg på.

Det handler, til syvende og sist, om så ufattelig mye mer enn en tid. Det handler om å strekke seg lenger, ønske seg mer og mestre seg selv. Du angrer sjelden på å stille opp i et løp, uansett hvordan det går. Den medaljen du får rundt halsen etter løpet er så velfortjent, om du løper raskt eller mindre raskt. For du har gjort hele jobben selv!

God løpehøst

Carina