Positivitetens makt

Jeg er stort sett en positiv person. Jeg bruker også å være ganske flink til å fokusere på at jeg får til ting. Men innimellom er det lett å bli stresset av alt man burde gjort men sjelden har tid til.

I slutten av oktober bestemte jeg meg for at i november måned skulle jeg har ekstra fokus på å vektlegge det positive i hverdagen. Jeg skulle fokusere bort fra burde gjort til har gjort. Jeg skulle klappe meg selv på skulderen oftere og si "bra gjort, Carina" og "godt jobbet". Målet var å bli mer tilstede i alt som jeg gjorde, løpe, jobbe, samvær med familie og venner.

Halvveis i november kjennes det virkelig bra. Jeg jobber hver dag med å fokusere bort fra stress og negativitet. Løpemessig har dette bydd på en liten oppvåkning for meg. Å flytte fokuset fra det negative ved en løpeøkt og over til det positive har rett og slett vært helt fantastisk. Spesielt har dette vært nyttig på de harde treningene. I stedet for å fokusere på "sist løp jeg 3 x 10 min nesten en kilometer i timen raskere", har jeg fokusert på "Bra, Carina, du styrte treningen perfekt! Du lå i riktig sone, og du gjorde jobben du skulle". Som følge av dette har det vært lettere å glede seg til neste harde økt.

Jeg tenker at positivitetens kraft har stor betydning for hvordan vi forvalter livene våre. Vi kan velge hvordan vi vil se oss selv. Dette betyr ikke at vi aldri skal slite eller kjempe for ting. Tvert i mot! Å ta tak, gjennomføre tunge beslutninger eller gjøre en innsats krever ekstra ros fra oss selv. Vi kan si "dette taklet jeg bra", eller "dette var tøft, men nødvendig".

Jeg tror at positiv innstilling til oss selv også påvirker hvordan vi ser på andre. For eksempel kan man tenke seg at man skal møte en venninne på kafé. Hvis man starter møtet med å klage eller være sint, blir det kanskje ikke verdens hyggeligste kafébesøk for hverken deg eller venninnen. Hvis vi bestemmer oss for å få en hyggelig time med venninnen, ja, så får vi det. Det betyr ikke at det ikke er rom for å snakke om de alvorlige tingene. Kanskje er det nettopp da det passer aller best.

Jeg har satt som regel for meg selv at jeg skal være flink til å rose andre. I november har jeg lagt litt ekstra fokus her også. Det koster oss så utrolig lite å si noe positivt til andre! Men det kan gjøre hele forskjellen for den som får høre det! Generelt sett synes jeg vi nordmenn er for dårlig til dette. Jeg ønsker meg mer amerikanske tilstander. Jeg vil gjerne bli kalt "sweetie" og "honey" og få høre "good job". Hvorfor ikke? Det er mye bedre enn å ikke være rause med hverandre eller å være misunnelig.

I raushetens navn synes jeg også at vi skal unne hverandre suksess. Om det er suksess i idrett, jobb eller ellers i livet er det viktig å kunne unne din neste å lykkes. Det betyr forhåpentligvis at han unner deg å lykkes i neste runde. Vi bør være mer forsiktig med å stadig være oppe med jantelovsfingeren. For eksempel synes jeg at vi skal tåle at vi skryter av oss selv i sosiale media. Egentlig burde det ikke ha noe å si om naboen har vært på trening to ganger mer enn deg denne uka og lagt ut bilde på instagram av det. Tvert i mot, kanskje det heller burde inspirere og motivere enn å irritere og frustrere.

Nå skal jeg avslutte dette innlegget med å si til meg selv "bra, Carina! Det er et viktig tema du har tatt opp"!

God, positiv helg!

Carina