Post nubila phoebus

Av og til har man treningsturer ute, med løpesko eller ski, som er av den magiske typen. Man blir på en måte overrumplet av naturen man har sett mange ganger før.

I dag morges hadde jeg en slik skitur. Jeg ble kjørt opp på fjellet og skulle gå på ski hjem. Der oppe var det tett tåke og ingen kjørte løyper. Jeg hadde planlagt å gå mot en løype jeg visste var kjørt, men det var kommet mer snø enn jeg trodde. Sikten var sikkert ikke mer enn 50 m da jeg la i vei. Men fordi sola lurte like bak tåken, var det et helt magisk lys.

Jeg nøt stillheten og det faktum at jeg var helt alene midt oppe i alt det hvite. Selv om det var tungt å skøyte i mange cm nysnø, var det helt herlig. Omtrent da jeg møtte den kjørte løypa, lettet tåka og sola kom fram. MAGISK!

Jeg tenker ofte at jeg er heldig som bor her jeg bor, med alle muligheter til løping, sykling og ski så å si rett utenfor døra. Et annet privilegium er å ha muligheten til å nyte friluftslivet i (nesten) ensom majestet. Det gir sjelefred og påfyll i en travel hverdag! (Og energi til å gjennomføre helgehandel og husarbeid).

Riktig god helg!