Duppeditter - gleder og sorger

Jeg elsker treningsduppeditter! Høyest på duppedittlista står GPS-klokka. De siste årene har jeg brukt Nike sin sportsklokke (tre av dem, faktisk), men når den siste av dem nå gikk fullstendig opp i limingen var jeg klar for å gjøre et nytt bekjentskap. Jeg har lest drøssevis av tester og trålet nettet for å finne en ny kandidat.

Oss utstyrsfriker mellom, det står jo ikke på prisen når nye duppeditter skal anskaffes. Det viktigste er at de tilfører noe nytt og spennende og noe som du mener er HELT AVGJØRENDE for treningen din, ja for livet ditt.

Etter Oslo Maraton kom jeg i snakk med en medløper på toget hjem. Vel, medløper og medløper, han løp over en halvtime raskere enn meg. Men jeg forsto raskt at han hadde vært i Oslo i samme ærend som meg da han satt og trykket iherdig på sin Garmin. Jeg spurte om han var fornøyd med klokka? Jo, han var kjempefornøyd og fortalte hvordan klokka analyserte gårsdagens løp. Han snakket om vingling med overkroppen, effektivt løpesteg og så videre. Et bittelite øyeblikk tenkte jeg at dette, dette var en klokke for meg! Helt til jeg kom på at denne ville jo omtrent ta livet av meg med beskjeder om forbedringspotensiale. Jeg kjente formelig tvangstankene skylle over meg.

Nei, jeg vet med meg selv at for å unngå å la duppedittene styre livet mitt, må jeg ned på et litt lavere nivå. Jeg trengte en klokke som har GPS, pulsmåling og mulighet til å måle mølleøkter uten for mye styr. TomTom Runner så interessant ut! Ikke minst fordi du greier deg med bare klokka. Men min gamle Nike må du har TRE ting for å tracke mølleøkter: klokka, pulsbåndet og shoepoden. Hvor mange ganger tror dere jeg har kommet på trening og glemt minst en av dem? Mange! (Overraskende mange ganger har jeg glemt klokka…. Slitsomt å være distré!)

Etter et par måneder med overveielse, og da Nike så vidt hang sammen, bestilte jeg endelig TomTom (for øvrig veldig hyggelig at den har et slik mandig navn, jeg føler jeg har fått en ny løpevenn som heter Tom). De som har over middels teknisk innsikt bruker sikkert ikke så lang tid på å sette seg inn i hvordan en ny klokke virker. Men for meg tar det alltid en ukes tid. Det er en uke preget av frustrasjon (å, nevnte jeg at jeg er utdannet ingeniør, ha ha).

Ok, første løpeøkt gjennomførte jeg ute. Som med shoepoden til Nikeklokka, tenkte jeg at det var lurt at klokka måtte løpes inn ute med GPS-funksjonen. På Tom(Tom) er det armsvingen som telles når du løper på mølle. GPSen var lynrask på den nye klokka. Jeg har ofte stått et minutt og to og ventet på Nike. Jeg var spent på pulsmålingen gjennom huden på armen. Men det viste seg å fungere overraskende godt. Et problem er selvsagt at klokka må jo da nødvendigvis sitte på armen og ikke på ermet. Det vil i praksis si at når det er skikkelig kaldt så ser jeg egentlig ikke klokka, for den er jo da UNDER ermet. Hm… (å, nevnte jeg at jeg bort på Norges kaldeste plass?) Uansett, klokka fungerte fint, jeg hadde enda ikke forstått pause og starte igjen, så ingen bilder fra denne turen (jfr tidligere påstand om at alle løpeturer må dokumenteres på IG…)

Neste økt var på mølle. Oh joy, en økt hvor jeg bare trengte å huske én duppeditt! Kryss i taket og stjerner i øya! Jeg setter i gang, men hva skuer mine stjernespekkede øyne? Hjelp, klokka viser ca 10 % for kort distanse. Man kunne jo leve med 10 % for MYE, men for lite, ikke tale om. Hjem og se på instruksjonsvideo! Og de er det mange av. Det er utrolig hvor tidkrevende det er å få seg ny klokke.

Kalibrering er nøkkelordet. Med framgangsmåte klar bar det i vei for en ny mølleøkt. Jeg løper 1 km på mølla, pauser klokka (som står på 900 meter) og justérer og starter igjen. Herlig! Men, hva skjer? Klokka viser 1 km i ca 5 sek for så å hoppe tilbake til 0,9. KRISE! Jeg løper 2 km, kalibrerer på nytt…. Samme skjer igjen. Jeg løper 3 km, kalibrerer. Det blir stående. Jeeei! Får lyst til å rope høyt av glede!

Neste mølleøkt vokter jeg Tom som en hauk. Men han oppfører seg nydelig! Skuldrene senkes. Vi er over den første, harde uka. Fra nå er forholdet forhåpentligvis av den gode, langvarige arten.

Carina og Tom