Morning glory

Noen ganger er dørstokkmila veldig, veldig høy. Hver mandag har jeg "fri" på formiddagen. Det vil si fri til å gjøre unna ukas første løpeøkt, planlegge kveldens fire timer og ta alt husarbeidet etter helga.

Etter oppstart av evig intervalltirsdag fase 2, har det vært travelt. Jeg skal rekke seks løpeøkter og syv timer som instruktør. Alle disse timene skal være av god kvalitet, både løpingen og timene jeg har for andre. Det er ikke til å stikke under en stol at dette krever sin kvinne.

I morges var dørstokken ganske nøyaktig 168 cm høy. Jeg klarte ikke å se over den. Jeg debatterte med meg selv hvor jeg skulle gjennomføre mandagens trening. Kjøre til skogen? Ta den på mølla. Sola var i ferd med å stå opp, så det fristet mest å ta turen ut i nærområdet. Det var fortsatt frost og glatt på veien da jeg la ut. Tung i bein og hode etter helgas treninger (og fest). Mandagsøkta er ukas korteste, 45 min sone 1 avbrutt av 8-12 stigningsløp. For meg betyr det at pulsen skal ligge mellom 110 og 139 slag i minuttet. Høyere på stigningsløpene, selvsagt. Som regel er stigningsløpene det jeg gleder meg til. Følelsen av fart og et avbrudd fra den rolige takten er deilig. I dag var det motsatt. Det var deilig å løpe sakte og jeg utsatte stigningsløpene litt lenger enn jeg bruker.

Etter å ha løpt et par kilometer løsner det sakte men sikkert i bein og hode. Man løfter liksom blikket og tar inn omgivelsene. Fokuset flyttes fra kroppen og sansene blir vekket. Det var en fantastisk høstmorgen! Lav morgensol, vindstille og med den klare høstluften som vi har her på fjellet. Jeg var klar for stigningsløp!

Du angrer sjelden på at du tar den løpeturen du egentlig ikke har lyst til å ta. Det er alltid bedre enn du forventer. Av og til kan du komme hjem og tenke: Hvorfor vurderte jeg i det hele tatt å droppe dette? Selv om du er aldri så tung i beina, gjør en roligtur i 99 % av tilfellene utrolig godt. Hvis du er sliten når du skal ut å løpe så sett ned farten! Spander på deg noen korte drag hvis du har lyst til det – eller ikke.. Da går det meste greiere og man føler at det er godt å komme seg ut – og inn igjen etterpå.

God løpeuke!

Carina