Motbakker - elsk og hat (reprise)

De fleste av oss er ikke ukjent med mentale motbakker. De fleste av disse motbakkene er ikke selvvalgte. I dag skal jeg likevel slå et slag for motbakker. Fysiske, selvvalgte motbakker, som både kan minne om og oppleves som mentale motbakker.

Jeg snakker selvsagt om motbakkeintervaller. Ordet er i og for seg selvforklarende. Men sannheten er at disse intervallene kan løses på mange forskjellige måter. Og at de er karakterbyggende er det ingen tvil om.

Jeg har et par favorittbakker. Den ene er en typisk sommerbakke. Laaang og seig strekker den seg mot toppen av et fjell. Det fine med slike bakker er at du kan kjøre mange slags økter: Korte intervaller og lange intervaller uten å måtte springe ned i bunnen for hver gang. Jeg konkurrerer ofte med meg selv oppover. Jeg vet nøyaktig hvor mange 4 minutters drag det er opp til toppen, og at jeg burde komme helt opp den siste kneika på siste draget. Når jeg først er oppe, er belønningen storslagen utsikt og en herlig følelse av mestring.

Sommerbakken kan, som skrevet, deles i alle verdens intervaller: fra 30 sekunders drag til 10 minutters drag. Alt ettersom hva slags økt jeg har tenkt å kjøre den dagen. Av og til kjenner jeg på kroppen på oppvarmingen, før jeg bestemmer meg for hvilken type økt jeg har lyst til å kjøre. Lange, seige drag, eller raske spurter. Eneste kriterium er at jeg skal til toppen, uansett.

Om vinteren er sommerbakken min stengt og jeg må finne meg en annen bakke å bryne meg på. Vinterbakken min er ikke så lang som sommerbakken, men jeg bruker mellom 3,30 og 4,00 minutter opp, avhengig av hvor mye is eller løs snø det er. Jeg løper ganske ofte i denne bakken, og tenker ofte på at de som bor rundt her må tro jeg er gal som løper opp og ned og opp og ned… Jeg kjenner hver hump og dump, og vet hvor jeg kan gi på og hvor jeg må slakke farten for å komme helt til toppen på et drag. På de beste dagene løper jeg bakken opptil åtte ganger. På litt slappere dager bare fire ganger.

Motbakkeintervaller er krevende økter, men følelsen etter en hardøkt er ubetalelig! Som den filosofiske løperen jeg er, tenker jeg ofte at motbakkeintervaller har overføringsbetydning til livet generelt. Det handler litt om å angripe bakken på riktig måte, løse den etter hva som føles riktig akkurat den dagen. Det er lov å hate litt underveis, for det skal være tungt. Å overvinne mentale eller fysiske bakker gir økt mestringsfølelse og større fysisk og mental styrke. Det handler om å utfordre seg selv!

God trening!