Oslo Maraton 2014

Som en av mange tusen løpere gjennomførte jeg en av distansene i årets arrangement. Det er utrolig herlig å se alle de tusenvis av løperne som i år fullførte målsettingen i denne store løpefesten Oslo Maraton er blitt.

Festen startet allerede på fredag ettermiddag, da vi tok turen til expo på Rådhusplassen. I tillegg til å få startnummeret, var det utrolig kjekt å få møte mange av de løperne som jeg følger på instagram. Jeg fikk slått av en prat med både @lettbent, @surresiri, @thomasfore og @andreasgossner. Jeg fikk en prat med Jack Waitz og Olaf Tufte også!

Jeg må innrømme at jeg var ordentlig nervøs foran dette løpet, med hensyn til egen innsats: Jeg har ikke hatt en eneste langtur på to måneder (det lengste jeg har løpt siden juli er 10 km) på grunn av problemer med det lår. Forventningene var derfor moderate. Da jeg like før løpet ble småforkjølet i tillegg, sank forventningene enda litt mer. Men én ting hadde jeg bestemt for: jeg skulle løpe uansett! For å ta del i denne løpefesten har jeg gledet meg til i et år!

Jeg startet dagen med å heie på maratonløperne. Utrolig inspirerende å heie på nye og gamle kjente. De er en stor inspirasjonskilde, og jeg håper at jeg skal løpe maraton i Oslo igjen en gang.

Taktikken for eget løp ble egentlig kullkastet i løpet av de to første kilometerne. Jeg hadde planlagt å følge 1:45 ballongen, men jeg kjente at jeg ikke hadde dagen og måtte ganske enkelt slippe den. Jeg bestemte meg for å kun løpe på følelse og ikke stresse og kikke på klokka. Jeg fant egentlig en fin flyt, og det fungerte greit til ca 11 km. Da begynte jeg å kjenne på manglende trening og at ikke kroppen var helt bra. Men jeg var fortsatt ved relativt god spirit og klar for å kjempe.

Bakken opp mot botanisk hage tok fullstendig motet fra meg, og jeg tror jeg sendte et sint blikk til de som heiet meg fram på toppen. Beklager for det!  Fra 16 km og inn var det egentlig ikke noe mer å hente. Det ble kun på ren og skjer vilje at jeg kom meg mot mål. En liten opptur ble det av de som ropte og heiet på Karl Johan, tusen takk!! Det var akkurat når jeg trengte det som mest. Det jeg ikke trengte var å nesten kræsje med en fotgjenger som ikke klarte å vente tre sekunder med å krysse gata. Jeg beklager likevel det ukvemsordet jeg ropte til vedkommende. Men det var i kampens hete, og du kunne jo ha ventet?

Rundt Stortinget var jeg ved godt mot og på øret låt det "I,m a machine", men det varte bare bort til bakken på andre siden (den er så grusom). Den siste biten til mål klarte jeg å øke farten bittelitt og en form for spurt gjorde at jeg klarte mitt absolutte maksimumsmål (1.50) med god margin (not) og løp inn på 1.49.58 på en sinnsykt tung dag!

Uansett og det ikke ble noe kanonløp på meg, er jeg utrolig fornøyd med at jeg gjennomførte og at jeg fikk være en del av denne store løpefesten. Tusen takk til alle som heiet og hjalp meg fram. Jeg gleder meg til neste år!

Carina