Pulsstyring og mandag morgen i skogen

Da jeg fikk overbelastning i låret i månedsskiftet juli/august fikk jeg hjelp på Magnat i Oslo til et nytt treningsregime. Programmet er veldig spesifikt, og inneholder stor grad av pulsstyring. Før dette har jeg ikke brukt pulsmåling fast på et par år. Delvis var dette på grunn av at jeg følte pulsstyring ble en tvangstrøye som tok fra meg noe av friheten løpingen har tilført livet mitt. Jeg har ikke fulgt et fastlagt treningsprogram siden jeg (delvis) fulgte Marius Bakkens maratonprogram. Mulig jeg er en liten løperebell, men jeg blir faktisk litt stresset av å ha svært rigide opplegg å følge.

Når jeg nå er blitt satt på et strengt program, ser jeg jo at jeg har gjort mye feil i min løpetrening. Friheten til å løpe som man vil betyr alt for mye lapskaus, eller suppe om du vil.. Rolige økter er blitt for harde og intervalløkter har hatt for dårlig styring. Det er bare å innrømme det: Pulsstyringen må tilbake i løpelivet mitt!

Når jeg nå er inne i min tredje uke av behandlingsprogrammet, må jeg si at mandagsøkta peker seg ut som en klar favoritt. Den er en rolig sone 1 økt avbrutt av 12 x 40 meter stigningsløp. Jeg drar ut i skogen så snart frokosten har sunket på plass, og legger rolig i vei. Foruten sauer, har jeg ikke møtt en eneste sjel på disse turene. Det er bare skogen og meg, meg og skogen! Det har et snev av noe magisk over seg. Når du løper rolig sanser du på en helt annen måte. Du tar inn det rundt deg: fuglene som synger, frosken i lyngen og sola som speiler seg i vannet og varmer ansiktet ditt. Du puster, du ventilerer og du gjør deg klar for en ny, travel uke.

Etter å ha løpt meg varm er det tid for stigningsløpene. Jeg måler opp 40 meter og legger igjen bilnøklene ved mållinjen. 0-95% står det på programmet, og jeg spurter det jeg er god for. Hele kroppen responderer. Frihetsfølelsen er total. Det er løpelykke. Det er derfor jeg løper, for å kjenne akkurat dette!

Håret flagrer og bena spurter. Jeg avslutter og jogger rolig tilbake til bilen. Jeg tenker at nå, akkurat nå er alt som det skal være. Jeg er på plass. Jeg er klar for en ny uke!