Pre-race hypokondri

I fjor mistet jeg tre løp pga av forkjølelse. I forkant av årets deltakelse i Oslo Maraton, har hverdagen vært preget av en stor grad av hypokondri og store mengder antibac…

Det er ikke uvanlig å kjenne etter litt ekstra før løp, men etter fjorårets fadeser er jeg mer hypokonder enn vanlig. Jeg har litt vondt over alt. Det hjelper ikke at huset mitt er fullt av forkjøla folk. De vet bedre enn å være i nærheten av meg, men bugs i huset er vanskelig å unngå.

I morges var jeg ute på nest siste løpetur før Oslo. Etter turen har jeg hatt vondt i øret og ikke følt meg i super form… Jeg krysser nå alle fingrene for at det bare er forbigående plager, og at jeg er klar for å løpe på lørdag!

Turen i morges var uansett av det herlige slaget: super-rolig tur i skogen mens sola sto opp. Hansker og lue måtte til, da det var 3 grader da jeg dro hjemmefra. Med hvite hansker på følte jeg litt som Michael Jackson og nynnet  " I’m bad, I’m bad" med morgensola i fjeset.

Hodet har vært fylt med planer for løpet i det siste: Startfart, ballongfart og krisefart. Hva, hvis og hvordan. Satser nå 100% på at jeg får bruk for disse planene, for lysten til å løpe i Oslo er nesten litt for stor. Jeg gleder meg!