Tynne damer har også følelser
Det er mulig at dette kommer
som et sjokk på flere av dere, men det er faktisk slik: tynne damer har også
følelser knyttet til kropp og utseende.
Som tynn dame føler man seg
ofte angrepet av mindre tynne damer, når det gjelder kommentarer om kroppens
beskaffenhet. Det er akkurat som om det er fritt fram for alle å kommentere,
høylytt og uten sjenanse, at en dame er alt
for tynn. Gjerne så den tynne damen hører det, ja, gjerne rett i fjeset på den
tynne damen.
Det er akkurat som om tynne
damer utløser en slags filterfri reaksjon hos ikke fullt så tynne damer. Noen
ganger blir jeg forundret over at de ikke fullt så tynne damene synes at dette
er naturlig og helt greit. Noen ganger blir jeg sint, og en sjelden gang blir
jeg lei meg.
Det som slår meg som rart er
at en tynn dame sjelden ville kommentert overfor en ikke fullt så tynn dame at
hun er, ja nettopp, ikke fullt så tynn. Ingen liker å snakke om elefanten i
rommet, og hvis en bekjent har lagt på seg 10 kg nevnes det antakeligvis ikke.
Hvis elefanten derimot er tynn, er elefanten ofte hovedattraksjonen. I hvert
fall kan det føles slik.
Jeg snakker selvsagt bare
for meg selv, men jeg er ganske sikker på at det finnes flere enn meg som
opplever "nå er du tynn"- kommentarer som ugreie. I bunn og grunn lever
jeg godt med meg selv, men har opplevd å få satt uheldig fokus på kroppens
utseende uten at jeg har ment det selv. Som for eksempel da jeg postet dette
bildet, fra mållinjen til Bergen Maraton, på sosiale medier i vår.
Jeg fikk høre
at jeg liknet på Grete Waitz, som jo i og for seg ikke burde være negativt, men
som jeg neppe tror var positivt ment.
Jeg kan med hånden på
hjertet si at jeg aldri har slanket meg. Ikke at det egentlig er relevant for
denne diskusjonen. Jeg har også vært tyngre enn jeg er nå. Dette har vært i
forbindelse med ammestopp. Jeg var også tyngre da jeg drev med styrkeløft for
mange år siden. Men jeg har aldri vært tjukk. Akkurat det har blitt brukt mot
meg i en del situasjoner. En gang sa noen til meg at jeg aldri måtte uttale meg
om overvekt fordi jeg aldri hadde vært overvektig selv.
Jeg jobber til daglig med
trening. Jeg jobber med alle slags kropper. Fokuset mitt er alltid at alle
kropper skal jobbe seg mot sitt potensiale. Det betyr ikke at alle skal veie 50
kg eller bli maratonløpere. Det viktigste er å jobbe seg mot bedre form. Jeg
forbeholder meg derfor retten til å mene noe om kropper, også de ikke fullt så
tynne kroppene. Det betyr ikke at jeg stiller meg opp og roper: Nå synes jeg du
har blitt for tjukk!
Hvis du synes dette høres ut
som et sinnabrev, så er det egentlig ikke det. Jeg vil bare minne deg på at
tynne damer også har følelser. En venninne sa at: De er sikkert bare
misunnelig. Er det slik at de ikke fullt så tynne damene føler seg bedre hvis
de får meg til å føle seg litt mindre bra? Jeg forøvrig ikke huske at en mann
noen gang har sagt til meg at jeg er for tynn.
Uansett: Vi bør holde oss
for god til å dømme folk etter vekta!
Takk for meg!
Ja, vi er misunnelige Carina! Men jeg prøver å holde lle kommentarene inni meg altså:-)
SvarSlettMisunnelse er en menneskelig egenskap vi aldri hel kommer unna, alle kan kjenne på det, men det er viktig å balansere det med plussunnelighet. Plussunnerlig synes jeg er et supert nett ord, da er man litt misunnelig, men unner den andre hva det nå enn er snakk om :-) Ha en fin dag!
SlettTakk for innlegget. Jeg er så enig. Hvorfor dømme andre. Mange går m dømmende stemmer inne i sine egne hoder fra før. La oss heller oppmuntre det positive hos andre :-)
SvarSlettTakk! Vi må bli bedre på raushet, helt klart. Både når det gjelder oss selv og andre.
SlettCarina